Stunt Driver

År 1990 var et godt år for racingspill på PC. Stunts fra Broderbund skrev nettopp om igjen sjangeren og vi tilbrakte timer med det. Og så var det Stunt Driver fra Sphere, Inc. — et spill som kom på samme tid, siktet mot samme territorium, og som få husker i dag.

Stunt Driver er et racingspill med fokus på stuntakrobatikk, plassert i et miljø fullt av ramper, hindringer og kjørebaner designet for at du skal ha det gøy med å fly gjennom luften mer enn å krysse mållinjen først. Det er ikke en simulering, det er en show — det var i det minste intensjonen.

Kontrollen er rett fram, fysikken akseptabel for datidens forhold, og grafikken i den tidsriktige 3D-wireframe-stilen så ganske solid ut. Spillet tilbød ulike typer utfordringer og miljøer hvor du kunne hoppe, drifte og knuse ting med følelsen av at det var meningen. Problemet er at den følelsen aldri var helt overbevisende. Bilene oppfører seg litt dumt, tilbakemeldingen mangler, og karrieren mangler det magnetismen som tvinger deg til å si "en runde til".

Og her kommer vi til kjernen: Stunt Driver har aldret som Stunts-naboen som vant i lotteriet mens han ikke gjorde det. Begge spillene deler grunnlaget — stuntbaner, bevegelsesfrihet, litt galskap. Men Stunts hadde en baneredigering, bedre utarbeidet fysikk, og den uforklarlige gnisten som gjør av en teknisk spillmekanikk en morsom opplevelse. Stunt Driver holder seg til muren, er redd for å slippe løs. Det er ikke et dårlig spill, bare middelmådig i en tid da middelmådig ikke var nok.

I dag er det mest interessant å prøve det ut av nysgjerrighet — som et bifølge i sjangernes historie. Hvis du spilte Stunts den gang og vil se hvordan det kunne gått uten at kjemien var riktig, er Stunt Driver svaret. For alle andre er det mer et museumsstykke enn kveldskos. Du starter det i nettleseren via DOSBox uten strev, og etter et kvarter har du full klarhet.