Retro strategispill fra DOS-tiden

De beste strategispill fra åtti- og nittitallet stolte på at spilleren tålte å tenke uten hjelp. Grensesnittet var karrig, og maskinen minnet deg ikke på noe. Defender of the Crown viser overgangen: et enkelt kart over England, terningkast om fylker, og innimellom en beleiring eller en dyst du styrer selv — Cinemaware brukte Amigaens grafikk som lokkemiddel, men under lå et brettspill med svært få knapper. Sid Meier's Civilization gikk stikk motsatt vei og gjorde alt til valg: hver by er en avveining mellom mat, produksjon og forskning, og en teknologi du velger nå avgjør hvilke enheter du har om hundre år.

Når du må holde oversikten selv

UFO: Enemy Unknown deler spillet i to lag som styrer hverandre — over kloden bygger du baser, radarer og budsjett, nede på bakken flytter du soldater rute for rute med tidsenheter som må deles mellom å gå, snu seg og skyte. Mister du et lag, mister du også utstyret og erfaringen deres, og det merkes måneder senere. Syndicate Plus fjernet turene helt: fire agenter i sanntid, og et våpen som overtaler forbipasserende til å slutte seg til deg, slik at en folkemengde kan bli din egen hær. Carrier Command kombinerte de to nivåene i én maskin — du planlegger øykrigen fra kartet, og styrer så selv den lille beltevognen eller flyet som skal ta øya. Ingen av dem gir deg kontrollgrupper, automatisk forsyning eller varsler når noe går galt et annet sted på kartet, så halve ferdigheten ligger i å huske hva du satte i gang for ti minutter siden.

I katalogen ligger originalutgavene, ikke nyinnspillinger. Spill merket som spillbare kjører rett i nettleservinduet gjennom en innebygd emulator, uten installasjon, uten tilleggsprogram, uten registrering og uten nedlasting.

Nittitallsstrategiene utgjør for øvrig kjernen i samlingen Gamle spill — det er gjerne dem folk leter etter når en hel kveld skal forsvinne igjen.