Dream Team, The - 3 on 3 Challenge

Tre mot tre, mer trenger du ikke. Dream Team tar deg med til basketbanen tidlig på nittitallet, da noen trodde en tekstbasert simulator ville være gripende underholdning. Det er ingen dårlig idé, men skaperne visste rett og slett ikke hvordan de skulle selge den.

Du spiller som manager for et basketlag med tre spillere, mot motstandere i enspillerkamper eller mann mot mann. Spillerutvalg, trening, taktiske formasjoner, og deretter direkte kampstyring — alt gjennom tekstmenyer og animasjoner utløst med mellomromstasten, som ruller over skjermen som bagasjelapper på et samlebånd. Spillet beveger seg i omtrent samme tempo som samtaler på et legeventeværelse.

Problemet er at du aldri helt forstår hvorfor du tok akkurat den avgjørelsen. Spillerstatistikkene er abstrakte, og effekten deres på enkeltaksjoner er uklar. Når du setter opp en pasning eller et angrepstrekk, kjenner du det ikke — det bare skjer, og du venter på å se hva spillet bestemmer. Kontrollen din handler mest om menyvalg. Visuelt er animasjonene akseptable for '91, men når de alltid er de samme og spillerne beveger seg som dukker frosset på ett sted, blir det kjedelig å se på.

Dream Team står på en idé som kunne fungert — detaljstyring av basketspillere og taktikk. I virkeligheten er det mer som en lang redigering der datamaskinen bestemmer for deg. Det er ingen oppkvikkende opplevelse, det er å sitte på et venterom. Utbyttet i faktisk spilling er minimalt.

I dag er det bare de som vil se hvordan datasportsgrafikk så ut i før-internett-tiden, og som har tålmodigheten som trengs for å bruke en måned på én kamp, som rører det. For dem som vil spille basket med faktisk moro, finnes det bedre alternativer. Dream Team er mer et arkiv over en forspilt mulighet.