Super Bubble Mania

Hvis du liker Bubble Bobble eller Puzzle Bobble, prøver Super Bubble Mania å være den billige oppfølgeren. Hovedforskjellen? Her fungerer ikke alt slik det burde. Det er et DOS-puslespill hvor du skyter fargede kuler mot kuler av ulike farger og prøver å eliminere dem ved å gruppere dem i trioer og større klynger. Høres kjent ut, fordi dette grunnleggende skjemaet ble ikke oppfunnet på starten av nittitallet – det er en variasjon på et tema som strekker seg tilbake til åttatallet.

Du spiller typisk fra ett hjørne av skjermen, hvor du roterer og skyter. Individuelle nivåer har ulike former og hindringer, kuler staplet seg opp og presser mot deg. Mekanikken er klassisk tid-og-rom jonglering, hvor en feil raskt blir til en lavine av kollapsende kuler. Kontrollene er enkle, bortsett fra det faktum at presisjon blir borte i rotet – det er ikke designet for å få deg til å føle deg som en skarpskytte, mer som noen som kaster ting bakover og håper på det beste.

Hva mangler sammenlignet med bedre versjoner av det samme konseptet? Energi. Kulene faller uten riktig vekt, animasjoner er dårlige, og atmosfæren av spill føles mer som «ja, det er et spill» enn noe som ville grepet deg. Lydene er funksjonelle, ikke mer. Grafikken på DOS fra den tiden er gjennomsnittlig – ikke stygg, men heller ikke engasjerende. Fargene er bare der slik at du legger merke til hvilken kule som er hvilken.

Kjerneproblemet er enkelhet uten dypere lagdeling. Du føler ikke at spillet bygger momentum, lærer deg nye triks, eller overrasker deg. Når du har spilt en stund, vet du hva du kan slå deg ned på og hva du ikke kan. Andre puslespill fra den tiden prøvde å eksperimentere med noe – denne gjorde det ikke. Det er bare en gjentakelse av den samme dansen som alle som har prøvd noe lignende allerede kjenner.

I dag? Hvis du vil bruke noen minutter på noe lavmælt i DOSBox, er Super Bubble Mania akseptabelt. Det er ikke dårlig – det spiller glatt, nivåer øker gradvis. Men det er ikke en grunn til å jakte det ned spesielt. Det finnes bedre puslespill fra den tiden, og selv disse spiller bedre når du starter dem i en virtuell maskin. Hvis de mer kjente titlene sliter deg ut – enten de er irriterende vanskelige å få til å kjøre eller gameplayen drar som å gå i tunge støvler – fungerer dette også.