Tetris Plus

Tetris hadde blitt så gjennomkauet at det fryktet som en dødt tre på midten av nittitallet. Jaleco gjorde noe lurt: de la til Puzzle-modus og lot klossene tjene et helt annet formål enn bare å forsvinne fra skjermen. Det var enkelt, men det reddet Tetris Plus fra å være bare en av tyve utgaver flere.

Puzzle-modusen snur den klassiske logikken på hodet. I stedet for å overleve så lenge som mulig mens radene stiger, får du et ferdig brett med klossene allerede på plass. Oppgaven er å fjerne alt ved strategisk plassering av nye brikker — ikke ved å fullføre rader, men ved å knuse klumper av samme farge. Det tvinger hjernen til å tenke baklengs. Du kan ikke bare reagere instinktivt på det som faller; du må planlegge flere trekk fram.

Arkademaskinen leverte nettopp det som trengs: variasjonen holder langt nok til at man ikke kiler den ned igjen etter ti minutter. Klassisk Tetris er selvfølgelig der for de som vil ha det rene stoff, men det er i Puzzle-modusen det klikker. Hver nivå har sin egen løsning, og når du finner den, er det tilfredsstillende på den måten som bare logikkspill klarer.

I dag ser det ut som en av de få Tetris-variantene som fikk for seg å gjøre noe fundamentalt annerledes i stedet for bare å legge til grafikkpynt. Det er ikke komplisert som senere puslespill, men ideen var sterk nok til å holde seg. Klossene som faller fra himlen blir mindre viktige enn det du allerede har på brettet — og det alene skiller den fra mengden.

Hvis du kjeder deg i klassisk Tetris etter tyvefjerde gang, er dette en grunn til å kjøre MAME-versjonen. Puzzle-modusen er ikke revolusjonær, men den er smart, og den varer. En minihit som fortjener mer oppmerksomhet enn den fikk.