Elf

År 1992, ned ad trappene til kjelleren, monitoren fortsatt kald, Sound Blaster venter. Slike actionplattformere slapp man ikke løs med store forventninger den gangen — og av og til overrasket de deg på en fin måte.

Elf er en actionplattformer fra Nirvana Systems, opprinnelig utgitt på Amiga og portert til DOS. Historien er like gammel som sjangeren selv: skogsalv, bortført kjæreste, ondsinnet magiker. Ingen forventet Shakespeare, og det fikk de heller ikke. Handlingen er bare en unnskyldning for å få deg gjennom en serie nivåer som du må kjempe deg ut av.

Spillbarheten sitter et sted mellom britiske Amiga-plattformere fra slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet — tenk Stormlord, tenk Switchblade, du kjenner denne sjangeren. Nivåene er romslige, uten tidsbegrensning, så du kan ta deg tid til hver hopp i stedet for å rushe blindt fram. Kontrollen på DOS er funksjonell, selv om portinger fra Amiga aldri er helt kompromissløse — flytheten i bevegelsen er ikke helt der. Framgangen gjennom spillet er rett fram: du beveger deg rundt, kjemper, søker etter veien videre. Ingen komplisert mekanikk, ingen puslespill som tvinger deg til å ta fram blyanten.

Det som er verdt å huske, er en viss soliditet i utførelsen. Elf er ingen pioner og finner ikke på hjulet på nytt. Det er et kompetent produkt fra en tid da britiske og irlandske studioer spydde ut plattformere fra Amiga til PC med varierende resultater — denne hører til de mer respektable forsøkene. Grafikken på DOS holder seg i et akseptabelt middelsjikt fra 1992, musikken over Sound Blaster gjør jobben sin. Det som har blitt dårligst med tiden, er sannsynligvis nettopp denne rettfremheten — i dag setter man pris på når spillet legger til minst litt ekstra innhold.

I dag passer Elf hovedsakelig de som vil smake et typisk produkt fra tiden — ingen store navn, ingen hype, bare en ærlig plattformer fra en epoke da slike ting ble laget av to mennesker på et rom over en bar. Du kan kjøre den i nettleseren gjennom DOSBox-emulering uten problemer. En halvtime nostalgi garantert, men ikke så mye langvarig engasjement.