Space Commanders

Ikke særlig originalt navn for et spill du heller vil spille av og til enn hele tiden. Space Commanders fra 1983 er en typisk arkadeskytter fra datamaskinens glansperiode, da lite var nok — noen sprites, en håndful lyder og en regel: skyt før du blir skutt.

Du sitter i en eller annen romfartøy og må overleve bølger av fiender. Ingen store historier, ingen motivasjon — bare deg, våpenet ditt og en endeløs strøm av noe som prøver å ødelegge deg. Spillet foregår i klassisk arkadehastighet, der hver feil koster et liv og reflekser betyr mer enn strategi.

Kontrollen er grei — bevegelse og skyting, ingenting mer. Grafikken passer sin tid: enkle former, minimalistiske farger, kantete sprites uten glans eller polish. Lyd? Hvis du har Sound Blaster eller et kompatibelt kort, hører du pip og knepp som både er del av atmosfæren og som gjør at ørene dine blir nummen etter en time. Uten lyd er det bare en skygge av spillet, kjedelig og stille.

Space Commanders hadde sin tid på åttitallet — arkadespill var moten, hver datamaskin trengte en slik skytte i biblioteket. I dag er det først og fremst en historisk gjenstand, et vitnesbyrd om en epoke da grafikk ble målt i piksler og gameplay var ren reflekslek uten pynt. Vitenskapelig nøyaktighet kjøpte ingen hvis det gjorde spillingen verre.

Hvis du vil tilbake til de første årene av datamaskinspilling og ikke har noe imot minimalistisk grafikk, kan du spille det i nettleseren uten samvittighetssamfunn. Det er faktisk ganske hyggelig morsel på ti minutter. Bare ikke forvent at det skal blåse deg ut av stolen. Det var — og er fortsatt — mer interessante arkader.