Platoon

Jeg husker det coveret med soldaten i jungelen og Ocean Software-logoen. 1987, Oliver Stones film var knapt ett år gammel, og denne lisensierte tilpassingen kom ut raskt — kanskje for raskt.

Platoon kaster deg inn i vietnamesisk jungle og krever det som de fleste actionspill fra den tiden gjorde: overlev. Spillet bygger løst på filmens temaer — patruljering, jungle, landsbyer — men forvent ikke en trofast gjengivelse. Det er en serie distinkte actionsekvenser spredt over flere faser, hver med sitt eget gameplay. Noen ganger beveger du deg fra sidevisning, noen ganger gjennom miljøet fra oven. Ocean elsket denne tilnærmingen med sine lisenser, og resultatene var alltid ujevne.

Og her kommer jeg til kjernepunktet. Tastaturkontrollene er ubehagelige. På C64 eller Amstrad kunne du plugge inn en joystick og tåle smerten — på 1987 PC-versjonen var du fast ved tastaturet og lettet etter logikk i en tastetilordning som ikke eksisterte. Karakterbevegelsen føles klumpete, og du gjennomlever jungelen mer gjennom tålmodighet enn reflekser. Fiender dukker opp med en presisjon som føles mer som straff enn utfordring. Dette var ikke nostalgi; det var et reelt problem selv den gangen.

Likevel husker jeg Platoon. Ikke fordi det var ekstraordinært bra, men fordi det var del av bølgen av lisensierte spill som presse alt de kunne ut av filmblockbustere — og Ocean var den mest aggressive kystkjempen når det gjaldt det. PC-versjonen sine grafikker var ikke noe som skulle få deg til å oppgradere fra C64, men lyddesignen bærer en tyngde som passer spillet. Den digitaliserte versjonen av Barbers Adagio for Strings som hovedtema — for maskinvaren den gangen, det var et lite under i seg selv.

I dag appellerer Platoon først og fremst til de som vil huske hvordan lisensiert spill-kultur så ut på slutten av '80-tallet — hurtig produksjon, ujevn kvalitet, men noen ganger et glimt av inspirasjon. Hvis du forventer en glatt action-opplevelse, blir du skuffet. Hvis du vet hva du går inn i og elsker et glimt inn i spillarkeologi, tilbringer du en halvtime her uten anger. En gamepad eller USB-joystick ligger i enhver skuff disse dager — denne gangen plugger du den inn.