Trojan

Skyteskudd på taket. Et tak fullt av fiender. Faktisk — bare denne enkle ideen — stå på plass og eliminér det som kommer — gjorde åttitallet til gull. Trojan er akkurat det du vil ha når du har lite minne og stor ambisjon.

Det er en enkel actionspill for MS-DOS der du spiller som en bevæpnet karakter på et tak eller i et avgrenset område og skyter på fiender som nærmer seg. Ingenting unødvendig komplisert — målet er klart, livet er begrenset, hvis du faller tre-fire ganger er spillet over. Settingen er skittent åttitall-arcade med minimalistisk tilnærming til grafikk og lyd — det krever ikke mer enn at datamaskinen kjører i det hele tatt.

Du spiller med piltaster — venstre, høyre, skyting, alt på en gang. Fiender kommer i små bølger, vanligvis forutsigbar, og du må drepe dem før de når deg. Hvis en får tak i deg, har du uflaks. Det er matematikk — jo mer synlig du er på skjermen, desto flere skytescjanser. Grafikken er ganske grunnleggende, animasjon mer som skisser, lyd uten melodi. Men vet du hva? Det er der sjarmens ligger. Datamaskinen trenger ikke pustetid, du kan fokusere på rytmen, på timingen, på å overleve.

Trojan hører til de spillene hvor du innser at ingen kompleksitet er nødvendig. Arcade-skyting uten unnskyldninger, uten historie, uten opplæring — bare deg og en hord med fiender. Det har aldret som alle spill av denne typen, som stolte på mekanisk underholdning: i dag tar du det som nostalgi, som en påminnelse om da spill hadde motet til å være dumt enkle og likevel utfordrende.

Det passer deg i dag hvis du er en person som nyter et par minutter refleks uten fortelling, uten menyer, uten å "klikke gjennom" gameplaypresentasjoner. I nettleseren betyr det tjue minutter ren mekanisk moro — det er ikke et spill du gjentar på flere uker, men det lærer deg å sette pris på når et spill har instinkten til å være enkel og fungere uten rot.