Shortline

Shortline er ett av disse gamle DOS-spillene som nesten ingen husker i dag. Likevel er det ikke dårlig i det hele tatt — det bare forsvant blant titusenvis av eksperimenter fra tidlig nittitall, da alle mente de hadde det som skulle til for å lage sitt eget spill.

Det er et logikkpuslespill i ånden av Sokoban eller lignende, hvor du skyver vogner omkring på skinner. Målet er rett fram: få skinnen i riktig posisjon, vanligvis slik at noe kan bevege seg langs dem eller for å låse opp neste del av kartet. Mekanikken er gammelskolen — rutebasert bevegelse, ingenting dynamisk, ren hjernegymnatikk. Styring på tastaturet uten noe fancy: piltaster eller WASD, Enter for å bekrefte, nullstille nivået. Sånn gjorde de det med enkel DOS-grafikk uten mye styr.

Spillet blir mer komplekst etter hvert som du progrederer. De første nivåene introduserer deg til hvordan ting fungerer, men så begynner det å vri seg — flere og flere vogner, flere og flere begrensninger, flere og flere situasjoner hvor ett galt trekk betyr at du må starte nivået på nytt. Det er klassisk puslespill-frustrasjonen. Noen løsninger er på grensen til eleganse, noen er bare kjedelige. Og det er ingen mangel på den typiske DOS-spill-skammen med grafikkort — fargepaletten er matt, lyden er praktisk talt ikke-eksisterende, teksten er uleselig på moderne skjermer.

Shortline var et typisk produkt av sin tid — ærlig, uiøynefallende, men uten personlighet. Det var ikke noe dårligere eller bedre enn dusinvis av lignende spill. Men i dag er det verdt å spille først og fremst som en tidskapsul: stille bevis på at i 1992 behøvde ikke et puslespill å være Tetris eller Sokoban for at noen skulle slippe det ut og tro på det. Det var bare — det var rett og slett.

Hvis du blir trukket mot ren logikk uten tilbehør og elsker det gamle DOS-atmosfæren, finner du det lett i nettleseren din. Det er et lite, beskjedent spill for når du vil slå av hjernen og slå på dens andre deler.