HappyLand Adventures

Hoppe, samle, dø og prøv igjen — den klassiske oppskriften som HappyLand Adventures ikke snur på noen måte i år 2000. Det er ikke kritikk, bare en konstatering. Du er et dyr i en fargerik, venlig verden, og oppgaven er enkel: nå mållinjen. Å samle stjerner eller diamanter er ikke obligatorisk, men det gir mening.

Grafikken fungerer som et visittkort — mettede farger, enkel animasjon, omgivelser som minner om datapapir. Det når ikke høyden av Rayman eller Jazz Jackrabbit, men det har sin egen stil. Musikken i bakgrunnen triller munter uten store krav til oppmerksomhet. Noen nivåer tilbyr fornuftige puslespill der du må dytte en kube et sted med et hopp eller trykke en knapp til rett tid. Så kommer et nivå som handler ren presisjon — da bare samler og hopper du.

Kontrollen er enkel: piltastene beveger, mellomrom hopper. Responsen er ikke dårlig, bare noen ganger føler du at hopphysikken ikke er perfekt — av og til virker det som du har en desimeter mer luftbevegelighet enn du forventet. Det banker ikke på tennene dine, men på vanskelige hopp merker du det. Spillet tilbyr femti eller flere nivåer som gjentar de samme mekanikkene: hopp, samling, knapp, tidsbegrensning.

HappyLand Adventures i år 2000 var nøyaktig det du forventet — en platformer for yngre spillere eller avslapping om kvelden. Det var ikke en stjerne blant DOS-platformer, men den hadde sin charmerende raffinement og uimotståelig enkelhet. I dag ser vi på det som en arkivar fra sysselsettingen — noe som var del av noen shareware-samlinger og ble borte på disker, men aldri nådde bevisstheten til de som spilte Lemmings og Commander Keen fra ende til annen.

Hvis du vil minnes hvordan en gjennomsnittlig uavhengig platformer så ut på slutten av nittitallet, vil navnet si deg mer enn en anmeldelse. Det er en feilfri gjennomsnittlighet uten store feil og uten stort oppstyr. Å spille det i nettleseren i dag er verdt den tiden det tar, men ikke mer.