3 Point Basketball

Når nittitallet sa "basketball-spill," forventet ingen dybde. 3 Point Basketball på DOS er nøyaktig hva navnet lover — enkelt, rett fram, ingen unødvendige kruseduller. Du skyter bare treere, eller rettere sagt simulerer du det.

Dette er ikke en kamp i moderne forstand. Det er en samling treningscenarioer og utfordringer hvor du møter motstanderarkiver mens du ser skytteren din ta sikte på kurven. Kontrollen heller mot minimalisme — velg en karakter, spinn ballen, og vent på resultatet. Grafikken er farget geometri som ikke unnskylder seg selv, og det er nøyaktig der charmen ligger. Lydene er så sparsomt brukt at de nesten er det skarpeste på hele skjermen.

Det som gjør spillet spielbart er likeframhet uten fjas. Det er ingen timer, animasjoner eller drama her — bare prosentandelen som lyser opp på skjermen. Når du treffer et skudd, er det ikke celebratorisk i det hele tatt. Ingen fanfare, ingen brølende arena. Det er skyting og tall, ferdig. Det høres kanskje kjedelig ut, men dengang var det en kommende trend — ren mekanikk uten å sløse med RAM. Men selv fra den vinkelen føles spillet litt utdatert — det er ikke helt følelsen av fysikk du ville forvente. Treere farer inn nesten på samme måte hver gang.

3 Point Basketball er ikke et monument over basketball-spillets historie. Det er ikke engang særlig selvironisk — det eksisterer ganske enkelt som et stille forsøk fra noen som ville bringe denne sporten til nittitallets datamaskiner. Du ville helt glemt det hvis det ikke var for det faktum at ethvert spill som forsøkte sport dengang i det minste var verdt et nysgjerrig blikk.

Å spille det i dag betyr å sitte ned på en gammel stol og huske hvor smertelig langsomt alt var — selv lasteskjermene. Men hvis rolig, uoppstylt utholdenhet appellerer til deg, bruk noe tid her. Du vil ikke huske det for dets kvaliteter, men fordi det ganske enkelt er noe å gjøre i det.