Tetris Classic

Russisk folkemusikk i MIDI-format som lyder som om Tjajkovskij ville ha tatt sitt eget liv. Det er 1992, jeg sitter foran en 486er, og på skjermen faller tetrominoblokkene ned igjen og igjen. Tetris Classic fra Spectrum Holobyte er den offisielle versjonen — ikke noen klon, men den lisensierte utgaven av det Alexej Pažitnov skapte midt på åttialet i et sovjetisk forskningsinstitutt. Det er ikke mye mer å si om selve spillet.

Du kjenner reglene. Blokker faller, du roterer dem, legger dem i rader, rader forsvinner. Ferdig. Spectrum Holobyte gjorde en elektronisk utgave som ikke lyver om hva det er — ren, ukomplisert Tetris med lite florlett rundt omkring. Menyen er enkel, grafikkken er det klassiske, og hastigheten øker akkurat raskt nok til å bli fryktelig irriterende når du begynner å bli lei av det.

MS-DOS-versjonen er fylt med småting som var typisk for PC-spill på den tiden. Soundtrackene — ja, både den russiske og en annen eller to — er laget av den typen MIDI-filer som fikk hele PC-genologien til å virke billig. Kontrollene er responsive nok, musepekeren kan brukes, men tangenttastene er det som faktisk fungerer. Grafikkken er i 256-farger eller lavere, og det ser ut som Tetris på en datamaskin fra 1984, bare med bedre oppløsning.

Hva som gjør at denne versjonen stanset i minnet er ikke innovasjon — det er konsistens. Spectrum Holobyte valgte å ikke prøve å reinventere krigen. De gjorde en pålitelig port av et perfekt spill. På midten av nittitallet var det nærmest revolusjonært. Mens andre forsøkte å legge til effekter, grafikk og Guds vett og vitenskaps lyseffekter rundt det logiske kjerne, sa Spectrum Holobyte nei takk.

I dag er Tetris Classic et fossil — interessant som en tidsreise til da Tetris fortsatt hadde makt over PC-brukere, men ikke et spill som gir grunn til å velge det fremfor tusen andre versjoner. Klassisk Tetris krever ikke mye av maskinen, og selv på modern hardware kjører det som en drøm. Men hvis du vil kjenne følelsen av å sitte ved en beige boks på nittitallet, med MIDI-brenningen i bakgrunnen, ja, da er dette stedet å være.