Dark Side

En mørk flukt gjennom galaksen uten instruksjonsheftet — det er Dark Side fra 1988. Alternativt logisk og actionfylt bizarr opplevelse som griper deg i halsen og unnskylder ikke for at det ikke fulgte med brukerveiledning.

Du navigerer gjennom et abstrakt univers med kontroller som verken er fullt intuitive eller tydelig forklart. Målet er å overleve fiendefloer, samle det som likner energi eller ammunisjon, og antagelig nå en eller annen målstrek. Spillet viser skipet ditt (eller hva det nå er) og fiendeild som enkle geometriske former på skjermen. Estetikken henter inspirasjon fra arkadespill fra tiår tidligere, men uten deres eleganse.

Du må kjempe for å spille dette spillet. Kontrollene reagerer som om tastaturene var koblet gjennom en skjøteledning — det er ikke lag akkurat, mer som uforutsigbarhet. Hjernen din gjør vondt når du prøver å forstå logikken i hvordan fiender beveger seg. De er ikke roboter med et klart program. De er mer som fientlige naturkrefter som kaster kurvekuler på deg fordi noen i 1988 syntes det var morsommelt.

Dark Side representerer en era da utviklere ikke var redde for å lage vanskelige spill. Det var ikke det mest populære beistet på sin tid, men de det berørte husker det. Dels fordi det var vanskelig, dels fordi det var merkelig — det passet ikke pent inn i noen kategori.

I dag er det en artefakt. Du spiller det i en nettleser med en emulator og kan starte det opp i noen minutter for å oppleve hvor abstrakt og sta datamaskintidfordriv kunne være når det ikke trengte å behage noen. Det er ikke et spill du tar med deg en helg, men det er en merkelig, gammel maskin med et særeget rykte.