En soldat uten ordre drukner i jungelen. En høy hornlyd, grønt stoff overalt, og du må gjøre noe med det — holde ut og vinne. Conflict in Vietnam er et forsøk fra midten av åttierne på en strategispill om vietnamkrigen, hvor du er ansvarlig for enheter som du må dirigere over kartet og prøve å holde i live.

Det er en turbasert taktisk simulator hvor kartene representerer ulike terreng i vietnamesisk villmark — jungle, landsbyer, innsjølandskap. Den har klassiske elementer fra den tiden: enhetstabell, synlighet basert på terreng, noe som ligner på tap og moral. Målet er enkelt — eliminere fiendeenheter, beskytte dine egne og oppfylle objektiver på kartet. Grafikken er pseudofotorealistisk, som så revolusjonært ut på åttierne. Fargene er nesten smertelig mettede, terrenget minner om uskarpe fotografier fra et kamera.
Mekanikken er ganske vanskelig å forstå. Spillet forklarer deg ikke særlig godt hvordan kontrollen egentlig fungerer. Bevegelsen går langsomt, selv om det skal være fornuftig fra spillets side — når du sender folk over åpne felt, faller de som fluer. Fjernkamp er ikke nøyaktig, det avhenger av vinkel, terreng, vær. Noen ganger har du følelsen av at grunnlaget er genialt — altfor realistisk til å være underholdning — og så innser du at du bare ikke forstår brukergrensesnittet intuitivt. Kontrollen er treg og irriterende.
På midten av åttierne var slike ambisjoner beundringsverdige. En krigssimulator som prøver å være ærlig, ikke glorifiserende. Men nettopp det gjør den til kjedelig snarere enn en opplevelse etter moderne standarder — og delvis allerede på den tiden. Den er vanskelig å spille, ikke fordi den er vanskelig, men fordi teknologiske begrensninger fra epoken (langsom prosessor, beskjedne skjermer) kombineres med dårlig brukergrensesnitt. Mens du spiller øker presset, men det er negativt — stress over at du ikke forstår hva som skal skje.
I dag spiller du den mest ut av nostalgi eller nysgjerrighet på hvordan strategi så ut på PC. Den fungerer problemfritt på DOSBox, kartene er klare, mekanikken kan til slutt forstås når du fumler rundt litt. Det er ikke en spill du spiller for moro — det er mer en historisk artefakt, et dokument over hvordan skaperne tenkte på krig og matematikk på slutten av åttierne. For fans av simulatorer og krigsespill er det et interessant puslespill som forteller mer om programmeringen på den tiden enn om selve krigen.