Computer Underground

Når datamaskinen blir den eneste verden du forstår, er det naturlig at du vil ta kontroll over den helt og holdent. Computer Underground fra 1993 kaster deg rett inn der — inn i de mørke hjørnene av tidlige BBS-nettverk, hvor man hackes systemer og samler data som i RPG-oppdrag.

Det er en hybrid mellom simulator og tekstbasert eventyr. Du spiller som en hacker på en datamaskin på nittitallet — med tilgang til fjernbaserte systemer som du ønsker å trenge inn i. Du samler verktøy (programvare), trener ferdigheter (hacking, stealth), infiltrerer nettverk og prøver ikke å ødelegge progresjonene dine. Alt skjer gjennom tekstmeny, ingen grafikk, bare beskrivelser og tall. Det minner om noe mellom et tabellbasert RPG og en simulator, hvor du er både dungeon master og statistikker for deg selv.

Mekanikken er arkaisk, men akkurat det er dens sjarm. Valgene er begrenset, kontrollen enkel — piltaster og Enter. Du vet aldri om du klarer å bryte gjennom brannmuren, eller om du blir tatt og slettet fra databasen. Feil er synlig og gjør vondt. Spilletiden varer bare rundt femti minutter, men den tiden er intens — hvert skritt er en risikovurdering.

Spillet er barn av en tid da internett var fortsatt noe skarpt og mysterioso. I dag, når hacking er overalt i populærkulturen, minner Computer Underground om at det en gang var en billig affære — tekst, logikk og indre spenning. Det hadde ingen ambisjoner om å være kult, bare autentisk.

Den har eldes vakkert. Ingen sårbare 3D-modeller, ingen kitsch-aktig falsk dansk, bare ASCII-kunst som har beholdt lesebarheten. For alle som ønsker å oppleve hvordan spill så ut i DOSbox uten filmer og cinematikk, er dette det. Det er ikke et mesterverk, men det er sannheten.