Chess Simulator

Sjakk på en datamaskin fra 1990 — ikke akkurat en vanlig idé den gangen. Dette er ikke en lek du spiller for å vinne. Det handler om hvorvidt du i det hele tatt kan forstå hva som skjer her.

Chess Simulator er nøyaktig det det lover: en sjakksimulator på PC. Brett, brikker, alt det klassiske stoff. Enten spiller du mot datamaskinen, eller du trekker fram to stoler og spiller med noen som er fysisk tilstede. Målet er universelt kjent — sjakkmatt kongen. Hvis du trodde dette ville være en morsom gjennomgang av bondekombinasjoner, tenk igjen. Dette programmet er mer kjedelig enn noe annet.

Å spille er enkelt: klikk på en brikke, klikk på målfeltet, ferdig. Grafikken er forferdelig etter dagens standarder — brettet ser ut som et uanstendig rektangel med tall og bokstaver, brikkene er ødelagte piksler. Datorens kunstig intelligens spiller under gjennomsnittet. Den gir deg en sjanse til å få et fortrinn innen tiende trekk. Det er ingenting her som motiverer deg til å sette deg ned og bruke to timer på det. Det mangler punch — interessant presentasjon, fine animasjoner, noen kommentarer, hva som helst.

På nittitallet var dette noe — en datamaskin som spiller sjakk uten å knuse deg. I dag er det en historisk gjenstand som viser hvor langt bak datamaskinsjakksimuleringen var i de tåkete tidlige dagene. Det fantes allerede bedre alternativer den gangen, det er sikkert.

Hvis du er sulten på en retro-opplevelse og minimalistisk estetikk appellerer til deg, så prøv det. Det er ikke dårlig, det er bare meningsløst. Som å spille sjakk med en sko.