X-Men

Det finnes ingenting verre enn et X-Men-spill hvor du bare vet hvilken mutant du spiller basert på kostymet. Resten er bare å gå gjennom motionene og slå rundt med armene. I virkeligheten kaster dette 1989-spillet deg inn i rollen som en mutant som må komme seg gjennom et nivå fullt av fiender og hindringer. Målet ditt er å komme deg fra punkt A til punkt B, og forhåpentligvis overleve prosessen.

Det er en platformer av den typen som ble masseprodusert ved dusin på begynnelsen av nittitallet. Du kontrollerer ett enkelt karakter — avhengig av versjonen kan det være Cyclops, Wolverine, eller noen annen — og du hopper rundt på skjermen, unngår feller og slår ned alt som kommer i veien. Spillet foregår i rom og sjakter fulle av roboter og monstre. Karakteren din har en spesiell evne du kan bruke for å gjøre reisen enklere. Den grunnleggende bevegelsen er klassisk stoff — venstre, høyre, hopp.

Problemet er at kontrollene ikke er intuitive i det hele tatt, og grafikken ser ut som den ble laget av noen som bare hadde skimtet en datamaskin i forbifarten. Karakteranimajsonene er stive, hoppet er klumpete, og når karakteren din setter seg fast i et hjørne, vet du at du er inne i noe dårlig. Hitboksene er sjenerøst vektet i fiendens favør. Når du står ved siden av en robot, føles det som om den kan treffe deg fra to meter unna.

På nittitallet var dette spillet ett av mange forsøk på å gjøre noe med X-Men-lisensen. Det var ikke banebrytende, det var ikke en hit, men det eksisterte. I dag kan du spille det som bevis på hvordan PC-spill så ut når folk trodde at å kjøpe en lisens var nok og alt annet ville ordne seg selv.

Hvis du er en fullstendighetsjager som vil se alle obskure adaptasjonsforsøk, kan du finne det i en emulator. Uansett vil opplevelsen din ikke lide av å hoppe over det.