Tower of Souls

Blokker faller fra oven og du samler poeng for å klatre deg opp tårnet. Tower of Souls er et puslespill som tar tjue minutter av tiden din og aldri ringer igjen. Det føles som en halvslukt klon av mer populære spill hvor du matcher symboler og bygger kjeder — bare mindre gjennomtenkt og uten sjelen du håper å finne.

På mid-90s MS-DOS er tårnet bygget opp av et kvadratisk rutenett med fargerike brikker. Målet er enkelt: skyv blokkene nedover, kombinér tre eller flere av samme sort ved siden av hverandre, fjern dem, og samle poeng. Spillet presser deg oppover med bare én mekanikk — flere rader faller hele tiden, og du må følge tempoet. Selve navnet lover noe mystisk, noe spirituelt, men alt du får er et grunnleggende swap-puslespill uten personlighet.

Kontrollene er greie, og det er faktisk det eneste som fungerer her. Musen virker uten problemer, du drar blokkene opp og ned, endrer posisjonene deres rundt. Men selv det er ikke morsomt — det er bare å gå gjennom motionene — klikk, vent på at noe skal forsvinne, klikk igjen. Spillet har kanskje tre eller fire nivåer, så er det bare samme formel gang på gang i høyere hastighet. Når du kjører det gjennom DOS-emulering, vises det i et vindu med de mest grunnleggende grafikken du kan tenke deg; lyden er ingenting verdt å nevne.

Tower of Souls er en lærebok-eksempel på en epoke hvor hver indie-utvikler trodde de kunne kaste et idéløst puslespill ut i verden. Det er ikke dårlig, bare meningsløst. Tetris fantes allerede, Columns spilte bedre, og hvis du vil ha match-three med faktisk narrativ vekt, finnes det dusinvis av bedre alternativer. Denne ble glemt av en grunn — ingen snakker om den, og ingen går glipp av noe.

I dag er det ikke engang en interessant retro-odditet. Hvis du vil starte en DOS-emulator og har et ekstra øyeblikk, bruker du lengre tid på å lete etter en ordentlig klon i nettleseren. Tower of Souls er som det spillet på tandlegen på Windows 95 — det finnes, men ingen velger å spille det med vilje.