Jill of the Jungle - Jill Saves the Prince

År 1992, shareware-eraen på sitt høyeste. En diskett med første del av Jill of the Jungle kom gratis med en eller annen blad, eller så brakte en klassekamerat den i en eske merket fix-em. Så kom andre del. Og så denne — det avsluttende stykket av trilogien fra Epic MegaGames, som på den tiden bokstavelig talt konkurrerte med Apogee om å være konge over PC shareware-platformere.

Jill Saves the Prince er nøyaktig det tittelen lover. Den grønne jungelkrigeren denne gangen tar sikte på å redde sin prins, som holdes fanget av reptilfiender. Handlingen er på nivået med en eventyr fra andre klasse, men i 1992 brydde vi oss ikke — uansett hoppet vi bare over handlingen og rett på fiendene.

Spillbarheten er klassisk EGA-plattformer med alt som hører til. Jill løper, hopper, kaster våpen, samler gjenstander, og av og til blir hun forvandlet til en annen skapning — det var alltid det lille mirakelet som satte serien fra hverandre fra den generiske konkurransen. Tastaturkontrollene fungerer, selv om man må bruke litt tid på å huske hvilken tast som gjør hva. Spillet kjører på samme motor som tidligere deler, som betyr flytende bevegelse, solid kollisjondeteksjon og musikk gjennom PC-høyttaler eller Sound Blaster som i 1992 høres imponerende ut og i dag utløser snarere en nostalgisk smile.

Det som holder Jill-serien i minnet er ikke noen revolusjonær mekanikk. Det er summen av ting som Epic da gjorde ordentlig — fargerik grafikk, varierte nivå-omgivelser, passende vanskelighetsgrad uten frustrerende urettferdighet. Tredje del fullfører det, legger til nye omgivelser og avslutter historien. Det har aldret akkurat slik det skulle: grafisk beskjedent, spillmekanisk fungerende. For dagens standarder er det en kortere opplevelse, men likeframt og ren, uten modernes innblåsthet av innhold.

I dag spiller Jill Saves the Prince best de som opplevde den epoken og vil friske opp minnet, eller yngre spillere interessert i PC-spillhistorie. I nettleseren via DOSBox-emulatorer kjører det uten problemer, du trenger ikke installere noe. Tretti minutter ren retro-glede uten bindinger — det er fortsatt dette spillet sitt sterke punkt.