Guldkorn Expressen

Hvis du er i humør for noe mellom en logikkpuslespill og en simulator der det å bryte hodet er nøyaktig det som driver spillet fremover, vil Guldkorn Expressen fra 1991 sende deg på en reise full av hjernebryteri. Det er ikke klassisk underholdning—det er mer som en øvelse i tålmodighet og logikk bundet av tid.

Spillet gir deg rollen som noen som må håndtere en puslespill basert på montering, rotasjon og kombinasjoner. Målet er å komme gjennom nivåer der hver fase strammer regelne. Jeg har ikke mye mer detalj om innholdet fra det som er igjen, men strategi blandet med refleks er levende her. Grafikken er monokrom, minimalistisk utformet, som lener seg mot grå og svart—ren DOS, som det skal være.

Kontrollene er enkle, klikking er rett fram, det du ser er det du manipulerer. Men du setter ikke spillets tempo—det er en tidsbegrensning og du må tenke gjennom ditt neste trekk med det som er igjen. Det har den tidlige '90-tallsfølelsen der tid var del av underholdningstrykket. Jo mer du prøver, jo mer føler du at du er en designer som beviser noe for deg selv. Spillet er ikke tilgivende, men det er heller ikke unødvendig sadistisk.

Guldkorn Expressen spilles i dag mer ut av nysgjerrighet og nostalgi; du vil ikke oppdage en original idé som radikalt endrer synet ditt på spill. Likevel, i en kontekst der gaming har rykket til bakgrunnen og vi er vant til generiske titler, er dette en påminnelse om da noen få mekanikker og tid var nok.

Prøv det i nettleseren din hvis du elsker Head over Heels eller Sokoban—i den forstand at logikk og hjernekraft går hånd i hånd. Det er ikke en multi-time affære, men femti minutter der du føler at du er i et vitenskapelig laboratorium er nøyaktig det Expressen leverer med et smil.