DOSBOX MARIOTYPING

Mario lærer seg å skrive? Er du seriøs? Og likevel er det sant. Mario Typing er et læringsspill fra nittitallet som prøver å lære deg å skrive raskere uten å se på tastaturet, mens det underholder deg med interaktive omgivelser med VK-rørleggeren i sin røde lue.

Det er en klassisk skrivemaskinkurs innpakket i Mario-universet. Du plasseres i ulike scenarier — slottsomgivelser, landskap med rør, øyer — og får gradvis oppgaver. Du må skrive inn ord, setninger eller lengre tekster på nytt, mens Mario og hans følgesvenner på skjermen reagerer på fremgangen din. Feil blir straffet, et korrekt ord betyr at du har kommet videre. Det er essensen — det er ingen irriterende lydeffekter som driver deg sprø, bare stille tastaturdrag og av og til et pip ved feil.

Spillet fungerer ganske solid innenfor sitt formål. Det er ikke frustrerende fordi du setter tempoet selv. Du kan skrive sakte og gjennomtenkt, eller utfordre deg selv til å gå raskere. Mario ser på passivt, hopper av og til, dreier seg — effektiv motivasjon for en åttedel som spilte det i 1994 og som kanskje beholdt noe verdifullt fra det. I dag høres det morsomt ut, men prinsippet om å lære «gjennom spilling» var en perfekt rimelig ide dengang.

Selvfølgelig har slikt eldet seg. Moderne barn skriver på berøringsskjermer og har fingrene permanent krampa. Fysisk tastaturskriving er ikke lenger en ferdighet noen ville anse som vital. Grafikken er ren DOS-era — pixelert, fargeløs, mer flau enn morsom. Motivasjonen til å holde på med dette spillet i dag kommer hovedsakelig fra nostalgi, ikke fra programmets innhold.

Verdt å prøve hvis du er nysgjerrig på hvordan utdanning så ut i det digitale nittitalleuniverset og du har et sentimentalt forhold til Mario. Eller hvis du vil vise barnet ditt hvordan skriving ble undervist i forrige århundre. Du finner det i DOSBox, starter det, prøver det i noen minutter og forstår at det var dedikert til sin tid og formål — og ikke mer.