Diamond Digger

Hvor i riket av gamle DOS-spill finner du ett som ikke kan bestemme seg for om det vil være et puslespill, et actionspill, eller begge deler samtidig? Diamond Digger fra 1986 er nøyaktig den slags — enkelt på overflaten, men når du faktisk begynner å spille, innser du at det er noe mellom Boulderdash og de tidligste puslespillskytterne. Du har en karakter — en liten gruvearbeider eller noe sånt — som arbeider seg gjennom en grotte full av steiner og edelstener, og prøver å samle nok av dem til å nå neste nivå.

Premisset er enkelt som en øks. Du beveger deg rundt på spillebrettet, samler diamanter eller hva som helst annet som glitrer og skinner, mens du unngår fallende steiner, fiender eller andre ting som vil ta livet av deg. Det er ikke et løpspill — det har mer struktur enn det — individuelle nivåer med spesifikke mål, ikke bare en endeløs rulling uten mening. Kontrollene er enkle: piltaster eller WASD, noen ganger E for interaksjon — klassisk midten til sent 1980-talls MS-DOS-stoff.

Det som gjør Diamond Digger interessant er kombinasjonen av timing og logikk. Det handler ikke bare om reflekser; du måtte ta deg tid til å se hvor ting beveger seg og hvordan de faller. Mange nivåer krever mønstergjenkjenning — når ting beveger seg, hvor steinene faller. Spillet akselererer gradvis og ting blir kompliserte, noe du kjenner fra dagens mobilpuslespill som Candy Crush, men dette var originalversjonen, ingen betalinger og ingen annonser.

Fra dagens perspektiv er det en solid forgjenger til moderne puslespill-actionspill. Det er ikke et grafikk-mirakel — mer som fargerikt kruseduller med en ASCII-smak — men det fjerner prætensjonene og lar deg bare spille. Det har ikke blitt dårlig med alderen, hvis noe er det et historisk dokument fra en tid da indie-spillere og studiolag pressade alt de kunne ut av PC-en. Spillet gjorde det det kunne, og det gjorde det uten unnskyldninger.

I dag brenner jeg det opp i en nettleser når jeg vil vite hvor dagens hyperpopulære puslespill kommer fra. Det er ikke uten mangler og monotone nivåer rasler rundt i prosedyremessige krager, men en stund er det verdt å se på. Hvis du blir dratt til enkle, men vanedannende spill uten alt det ekstra, er Diamond Digger verdt å prøve. Ordentlig gammelt, men ordentlig ærlig.