Fotball på datamaskinen så sånn ut i 1991: en firkant for fotballspilleren, en firkant for motstanderen, en firkant for ballen. Toppvisning, skårstatus i hjørnet, og tastatur i hånden i stedet for joystick. Manchester United Europe er en tekstbasert managersimulator hvor du ikke engang ser kampen — du leser bare hva som skjedde.

Du er manager for Red Devils og bestemmer over oppstilling, taktikk og bytte under kampen. Spillet foregår i europeiske pokalturnering, formasjoner stilles inn i en enkel meny, og så ser du på hvordan datamaskinen evaluerer dueller basert på lagstatistikk. Det finnes ingen grafikk å huske — det er tabeller, tall og tekst i to farger.
Å spille er overraskende hypnotiserende og kjedelig samtidig. Du klikker, venter på resultatet, leser kampsstatistikken. Det mangler fart, direkte kontroll — alt skjer i datamaskinnens minne og du leser bare resultatene. Du vet aldri helt hva som skjedde på banen, hvorfor skuddet gikk inn eller ikke. Mekanikken er en forsvarsmekanisme mot kedsommeligheten selv: når du ikke ser noe, forestiller du deg det.
På nittitallet var det eneste veien — GPU fantes ikke, og animasjon ville tatt evigheter. Lignende titler som Early Goals eller Kick Off eksisterte side om side: noen med grafikk, andre uten. Manchester United Europe valgte utdanning fremfor underholdning. I dag ser det ut som en ruin, men simulatorens logikk er solid for sin tid.

Å spille det i dag gir ikke mening, med mindre du er interessert i hvordan sportsspill så ut i en epoke hvor datamaskinen kunne gjøre lite annet enn tall og ASCII. Det er ikke underholdning — det er en husker på en tid da simulator betydde nettopp dette: dialoger og beregninger uten en eneste pixel grafikk.